Ah gud. Jeg er en blendende suksess. I dag er jeg i det minste oppe etter å ha greid å ligge flat ut i sånn to døgn. Høh. Sutre. Og så får jeg høre at vi hadde norsk heldagsprøve i går, som er sånn passelig åguhnei siden jeg allerede har fått varsel i norsk. Kanskje det egentlig hadde vært bedre å gi helt opp og sette foten ned enn å bare gradvis slaure seg mer og mer av toget MEN jeg ruger vel fremdeles på ett eller annet passelig vagt håp om at jeg skal våkne en dag og bare være skikkelig on a roll og gå ut med flying colors. Eller i det minste et vagt håp om å klare å vingle meg gjennom til et vitnemål. Og mest av alt så har jeg jo ikke akkurat noe bedre å gjøre på om dagene siden jeg er passelig arbeidsløs. I alle fall på dagtid. Snakker om jobb skulle jeg visst dessuten vært der også i går, uten at jeg hadde greid å få beskjed om det fordi mobilen min ikke er nåbar. Så enda et klapp på skulderen til meg. Mjehmjehmjeh. Meeeen meeen. Det er jo bare å ta seg sammen da lizm. Lulz.